En Solo
I dag er vi stappmette
– allikevel enda mer sultne
Av Anne Mette Larsen
Da jeg vokste opp på slutten av 60-tallet og utover 70-tallet, fikk vi av og til brus på lørdager. Én Solo. Det var stas, og husker det gjorde noe spesielt med lørdagene. Brusen var ikke det viktigste, men noe var annerledes – noe ble spesielt – det var kos. Vi kunne bruke både to og tre timer på å drikke opp innholdet i den lille glassflasken – med et tynt, rødt sugerør. Det var en nytelse vi ønsket skulle vare så lenge som mulig.
I samme tidsperiode spiste vi søndagsmiddag på søndager. Julemat spiste vi kun julaften og i mellomjulen. Vi så fram til ‹‹komikveld›› på NRK på onsdager, og etter hvert som vi ble eldre, fikk vi se ‹‹Mandagsfilmen›› på mandager og ‹‹Detektimen›› på fredager. Vi hadde én TV-kanal å velge imellom.
Vi gikk rundt hele uka med spenning og forventning om de neste episodene, om neste søndagsmiddag og neste lørdags-Solo. Det som gjorde dette ekstra spesielt var at det ikke skjedde så ofte – ikke hver dag – og ikke 24 timer i døgnet. Vi var takknemlige.
Vi var takknemlige
I dag er vi mettet på alt.
Vi kan spise søndagsmiddag på en mandag eller en tirsdag og vi kan ha lørdagskos hele uka. Den spesielle julemiddagen inntas fra oktober, og vi er ofte lei når julaften kommer. 2,5 dl brus på en lørdag har blitt til litervis fordelt på flere eller alle dager i uken, og like gjerne til frokost, lunsj, middag og alle mellommåltider, og ikke lengre bare til kos.
Vi merker ikke om vi står eller går og spiser hele måltider – i tillegg på steder der det ikke er naturlig å spise – som en bensinstasjon, en kiosk på hjørnet eller på en benk inne på et kjøpesenter. Vi merker ikke at vi tar et pizzastykke til, eller en ny neve med smågodt eller chips – selv når vi allerede er både mett og småkvalm, eller drittlei av smaken.
Vi merker ikke om vi står eller går og spiser hele måltider
Vi er underholdt hele tiden, og kan scrolle oss fram til en film når vi ønsker det, eller se en hel sesong av Game of Thrones eller Downtown Abbey på en fridag. Vi er online hver time i nærmest 24 timer – sju dager i uka.
Bare så det er nevnt – når jeg sier vi – så mener jeg vi som samfunn. Om du ikke kjenner deg igjen i alt, så helt sikkert i noe.
Vi er mett og vi er overmett. Vi er stappmette. Vi lever rett og slett mye av livet vårt uoppmerksomt og på autopilot – ikke minst når det kommer til mat og drikke – samtidig undrer vi oss over en folkehelse som hvert eneste år får både økte og nye utfordringer på flere områder.