Pust!
Hun hadde rett. Jeg pustet ikke.
Av Anne Mette Larsen
På 90-tallet reiste jeg mye i forbindelse med jobb. De siste årene begynte jeg å nærmere meg 180-200 reisedager i året, og følte at livet kun besto av flyplasser, møterom og messehaller. Reisene var også lange med store tidsforskjeller, så jeg begynte å merke godt at kroppen var på etterskudd med god søvn, sunn mat og fritid. Men på tross av svært lange arbeidsdager og like lange reiser, hadde jeg og mine kolleger det gøy, vi opplevde mye og vi fikk til mye, så vi dundret på isteden for å stoppe opp og lytte til kroppen.
Vi dundret på isteden for å stoppe opp og lytte til kroppen.
En fordel med mange og lange flyreiser den gangen var alle bonuspoeng du samlet, så jeg bestemte meg for å bruke de oppsparte poengene – ta en ferie – og besøke ei god venninne som bodde på en sydhavsøy. Det var vinter. Jeg var lei av tre lag med klær og kalde dager, og hadde så absolutt behov både for en pause og varme og sol.
Jeg reiste bokstavelig talt fra en snøstorm, og landet i solsteiken med 31 grader og vindstille. På flyplassen ble jeg hjertelig mottatt på tradisjonelt vis, og fikk en nydelig blomsterkrans av velduftende plumeria – en av mine favorittblomster. I bilen på vei ut fra flyplassen, merket jeg at kroppen bare sank sammen, og jeg kjente hvor sliten jeg egentlig var. Jeg tok av meg vinterstøvlettene, og gledet meg bare til å få av alle vinterklær og hoppe inn i shortsen. Men halvveis mellom flyplassen og min venninnes hjem stoppet hun ved en av de mange flotte strendene rundt øya. Dette var en øde ‹‹local beach›› og ingen turiststrand. Bortsett fra 4-5 gutter som var ute og surfet, var stranden helt tom for folk.
UT! – kom det strengt fra min venninne. Hun er eldre enn meg, og har alltid hatt en tendens til å ta på seg en omsorgsfull storesøsterrolle, mens nå merket jeg at det var best å høre etter og lyde kommando. Litt forvirret og litt skuffet over å måtte vente med å få av vinterklærne i slik varme, åpnet jeg bildøren og gikk ut – uten støvletter og uten sokker riktignok. Sanden på stranden var en behagelig, varm og gullfarget korallsand. Det var fantastisk å bare krølle tærne rundt de slipte, runde sandkornene. Så kom min venninne rundt bilen og ga meg et solid dytt bortover stranden. Vi skal gå litt, sa hun bestemt. Vi begynte å gå langs den lange tomme stranden med sola rett i mot. Deretter hadde vi følgende ‹‹samtale››:
​
- Pust!
- Hva?!
​
- Pust!
- Men, jeg puster jo…
- Nei, det gjør du ikke. Pust!
Hun hadde så rett. Jeg pustet ikke, og hadde sikkert ikke gjort det på flere år. Sånn skikkelig – rolig og dypt helt ned i magen…
Hun hadde så rett. Jeg pustet ikke…
Du kjenner deg sikkert igjen. Hvor ofte puster du ‹‹sånn skikkelig››, og ikke bare halvveis ned i lungene før du tar en brå u-sving, og puster ut igjen. Korte raske drag, fremfor rolig inn- og utånding, hvor mellomgulvet trekker seg helt ned og gir god plass til lungene som fyller seg skikkelig med ny, god og frisk luft.
Å puste skikkelig gjør noe med hjernen din, og det gjør noe med kroppen din. God pust og gode pustevaner senker ikke bare skuldrene, men bokstavelig talt kortisolnivået i kroppen din som igjen minker stressnivået. Vi blir mer kreative, produktive og ironisk nok mer effektive når vi roer ned og puster godt – vi kommuniserer rett og slett direkte med underbevisstheten. Vi tar bedre valg og humøret både stiger og er jevnere. Vi lever mer i nuet, og vi sover bedre. Dessuten kvitter vi oss med avfallstoffene i kroppen på en bedre måte. Avfallsstoffer kvitter vi oss med på tre måter: vi svetter, vi går på do og vi puster ut, og det er pusten (utånding) som er den største transportøren av avfallsstoffer ut av kroppen.
Og tro det eller ei, men puster vi skikkelig, spiser vi sunnere. Vi tar andre og bedre matvalg, vi spiser mindre og hjelper vår biokjemi til å fungere bedre og gjøre de viktige oppgavene den skal gjøre. Er du en emosjonelt betinget spiser, så begynn med oppmerksom og bevisst pusting. Isteden for å slenge deg over en ny tallerken eller åpne en pose potetgull eller en sjokolade, sett deg rett og slett ned og pust bevisst. Det krever litt trening til å begynne med, men det fungerer hver gang, og du kan enkelt etablere dette til en god vane som du raskt ikke ønsker leve foruten.
Sliter du med en eller annen form for angst – pust. Sliter du med hodepine eller migrene – pust.
Vi våre små og store daglige rutiner og ritualer, og tar du med deg bare en ‹‹rutine›› eller tips fra denne nettsiden, så velg ‹‹bevisst pusting››. Det er så enkel og behagelig, og det gir så mye.
Søker du lokalt der du bor vil du helt sikkert finne kurs for ulike meditasjonsteknikker og ‹‹mindfulness››, eller du kan prøve e-kurset WellBee. Der finner du flere enkle og behagelige teknikker, samt en rekke andre små og kraftfulle rutiner og ritualer du enkelt kan legge inn i din hverdag, og som vil gi deg behagelige og positive resultater raskt.
Noen tror man må gå barbeint rundt i lang kjortel, sitte med beina i kryss på en fjelltopp eller tenne røkelse over hele huset for å puste bevisst, men slik er det ikke. En eller annen god pusteteknikk og -rutine finnes for alle, og vi bør alle ha en, og vi kan selv velge hvilken. Den jeg har utviklet og bruker mest har jeg lært bort til toppidrettsutøvere, travle dresskledde forretningsfolk, småbarnsforeldre med for lite søvn, studenter med eksamensnerver, pensjonister, skoleelever m.fl. Den tar bare 3 minutter, og alle forelsker seg i den, og blir litt ‹‹avhengig››. En sunn avhengighet å ha…
​