Dietter
Dietter har gjort oss tyngre…
Av Anne Mette Larsen
(Denne fortellingen er et utdrag fra boken ‹‹VÆR SÅ SNILL – ikke enda en diett›› som bl.a. følger en kursgruppe gjennom deres kursdager.)
​
Vi starter første time, og jeg føler det er en god anledning til å dele en historie om en bekjent. Hun har svart belte i dietter, og må være den i landet som systematisk gjennom tre tiår har prøvd ut flest dietter. Vi bor en dagsreise fra hverandre og treffes derfor bare 2-3 ganger i året, men har kjent hverandre siden slutten på 70-tallet, så vi kjenner hverandre godt. Hun har alltid vært flott og slank, men selv har hun alltid ment at samme hvor mye hun veier, så veier hun minst fem – kanskje 10 – kilo for mye. Derfor prøver hun alltid ut en ny diett, og hver gang vi møtes har hun funnet ‹‹The One››.
Jeg ser alltid fram til våre sjeldne treff, og må innrømme at jeg de siste årene har gledet meg enda litt ekstra til at vi skal møtes. Med både en stor faglig og personlig interesse for god helse og ‹‹vekt››, har hennes samling med dietter og hennes erfaring med dem, blitt en av mange kilder i mine lille forskning. Hvilken diett har hun med denne gang? Og hva har erfaringene vært med den hun hadde sånn klokketro på sist? Vi vet svaret begge to på det siste spørsmålet både før og etter hun prøver sin nye superdiett – resultatet blir aldri slik hun forsøkte å overbevise både seg selv og meg om. Hennes erfaringer og selvironi ender opp i latter hver eneste gang. Men alltid kort tid etter våre treff får jeg en overbevisende telefon eller en ivrig e-post med en ny diett som er oppdaget. Det er rett og slett imponerende hva hun klarer å finne, eller skremmende å se hva som lanseres…
…eller skremmende å se hva som lanseres
I fjor fortalte hun at nå var hun ferdig med dietter. Aldri mer. Nok var nok! Og i en godt voksen alder hadde hun funnet ut det samme jeg hadde forsøkt å overbevise henne om gjennom alle disse årene. I en e-post sto det: Jeg ser ikke så verst ut. Jeg ser faktisk ganske så flott ut.
Sist gang vi møttes ble vi sittende å oppsummere hennes enorme samling og utprøving av dietter. Vi kom fram til en favoritt, og denne delte jeg nå med gruppa.
3x3-dietten hadde hun funnet i ett av Norges største ukeblad, og som alltid hadde hun vært overbevist om at denne var ‹‹den›› dietten som ville gjør susen. Hennes fem ‹‹ekstra›› kilo ville garantert forsvinne for alltid.
3x3-dietten gikk over tre dager, der du skulle spise tre ganger pr. dag, og du skulle spise tre stykk av de samme matvarene hver gang i løpet av de tre måltidene – 3 ganger 3. Dag én skulle du spise tre bananer til frokost, tre bananer til lunsj og tre bananer til middag. Dag to skulle du spise tre egg til frokost, tre egg til lunsj og tre egg til middag. Dag tre skulle du spise tre pølser til frokost – jeg tar en kort pause i min fortelling for å trekke pusten, men før jeg rekker å fortsette tar hele gruppa over i kor… tre pølser til lunsj og tre pølser til middag!
Gruppas nå velkjente felleslatter går som en kraftig bølge gjennom rommet.
Karin som har satt seg rett bak Gry, spør: Men gikk hun ned i vekt?
Hvis noen har gått ned i vekt med denne dietten, så må det være fordi de har kastet opp hver kveld, svarer jeg.
En ny felles latter starter før det raser på med vitser av slaget ‹‹høna eller egget››, og muntre kommentarer som involverer menneskets nærmeste slektning – den som helt sikkert ville ha spist bare bananer til vært måltid hvis det ble servert hver dag.